TILBAKE

Mer om eiendomsskatt på våre hytter - 22. august 2007

Er hytteeierne ikke velkomne i Aurdal lenger?

Vi finner grunnlag for å komme med en tilbakemelding fra grasrota blant hytteeierne i Aurdalsåsen.

Kommunens innbyggere og hytteeierne har felles interesse av at den nye eiendomsskatten for fritidseiendommer i kommunen, heretter kalt hytteskatten, ikke innføres. Dette vil jeg argumentere for nedenfor.

1. Grunnlaget for innføring av hytteskatten.
Regjeringen vedtok en lovendring som åpnet for skattlegging av eiendommer utenfor tettbebygd strøk. Kommunen kan altså velge å skattlegge hyttene eller la det være

2. Mangelfull informasjon.
Vi har mottatt en brosjyre som forteller oss at kommunen vil innføre hytteskatt og at man vil gå ut ifra en antatt markedsverdi. Skatten kan bli på alt fra 2 til 7 promille pr år, det vil si 2 tusen til 7 tusen kroner pr million pr år i skatt. Dette medfører at skatten vil kunne variere fra 2 tusen opp til flere titalls tusen kroner pr år, avhengig av hvilken markedsverdi som settes av kommunen og hvilken promille kommunen velger å legge seg på. Kommunen har også mulighet for å benytte seg av bunnfradrag ihht § 11 i Eiendomsskatteloven.

3. Hytteeierne genererer inntekter og ikke kostnader for kommunen.
Hyttefolket gir store inntekter til kommunen indirekte ved at vi handler og benytter oss av tjenester som tilbys av private aktører i kommunen og dette gir igjen skatteintekter til kommunen.

Av de tjenester vi benytter, betaler vi kommunale avgifter som andre. Vi betaler for renovasjon og kloakkavgift.

Vi støtter løypelaget som ikke mottar støtte fra kommunen. Løypenettet nyter også kommunens innbyggere godt av.

Vi blir pålagt å tilknytte oss Frænningen vannverk som skal ferdigstilles i høst. Dette er det også hytteeierne som skal finansiere ved avgift på 25000 kr.

4. Legetjenester og hjemmesykepleie.
Dersom vi benytter oss av legevakten i kommunen, betaler vi egenandel, resten dekkes av folketrygden, for en legevakt må kommunen ha enten det er turister på besøk eller ikke.

Det er et fåtall som kan ha behov for å kontakte lege på dagtid på hverdager uten legevakt, og da får legen en tilleggstakst fra trygden som skal dekke det legen ikke får fra kommunen idet kommunen ikke betaler noe pro capita tilskudd for pasienter som ikke står på legens fastlegeliste. Videre er timegodtgjørelsen for legevaktslegen lavere når antall brukere øker slik det gjør i kommuner med mange ferierende.

Jeg kan ikke tenke meg at det er mange som har behov for hjemmesykepleie på hyttene sine, og i så fall kan jeg ikke skjønne at de ikke må betale kommunen for tjenestene. Om kommunen skulle ha kostnader på et fåtall hytteeiere med behov for hjemmesykepleie, kan det umulig koste det antall millioner som kommunen tydeligvis har tenkt å inndrive på denne måten.

5. Udemokratisk skatt
Jeg anser hytteskatten som en udemokratisk ilagt skatt. Regjeringen er demokratisk valgt, men vi har ikke stemmerett i Nord Aurdal og kan derfor ikke med stemmeseddelen si ifra at en slik skatt vil vi ikke ha.

6. Usosial skatt.
Skatten rammer usosialt. Uavhengig av inntekt skal man skatte av hyttens markedsverdi.

Ikke alle hytteeiere er like bemidlet og for mange vil hytteskatten være dråpen som får begeret til å renne over slik at man ikke klarer å beholde hytta og tvinges til å selge.

Med en maksimal hytteskatt kan vi ikke lenger beholde hytta og må legge den ut for salg.

Blir det mange som selger vil hytteverdien falle sterkt og nybyggingen vil stoppe opp. Dette vil i neste omgang ramme eiendomsskatten som må reduseres og tilstrømningen av nye hytteeiere stopper opp.

7. Derfor må vi som er hytteeiere reagere.
Dersom hytteskatten innføres må dette utløse en reaksjon fra hytteeierne i Nord Aurdal.

Jeg og mange med meg vil slutte å handle i kommunen.

Vi vil holde oss unna Rakfiskfestivalen og boikotte rakfisk generelt.

Vi vil gå inn for å skifte strømleverandør fra Valdres Energi.

Alt dette for å vise vår avsky mot skatten og måten den eventuelt blir innført på.

Vi er klar over at dette rammer tredje part i form av de næringsdrivende i kommunen, men vi finner ikke andre måter å aksjonere på.

8. Konklusjon.
Min appell til kommunepolitikerne vil være:

DROPP EIENDOMSSKATTEN!

Til slutt: Ja jeg synes det er trivelig å benytte meg av tilbudene i området, slik som å handle på KIWI, Meny og Rema. Jeg har hatt glede av å støtte næringslivet på Storsenteret og på Fagernes, både butikker og kafeer mm. Jeg har kun benyttet lokale håndverkere når dette har vært mulig og har hatt glede av å se området blomstre i de 11 årene vi har hatt hytte på Danebu. Jeg er også glad i Rakfisk og reiser alltid opp til rakfiskfestivalen. Vi bruker hytta mye og håper at kommunen vil legge forholdene til rette for at vi kan fortsette med dette i årene som kommer.

Med hilsen
Snorre Langfjæran

Hytteeier som ikke lenger føler seg velkommen i Nord Aurdal kommune.

ps.
Her er kommunens epostadresse:
nak@nord-aurdal.kommune.no
ds.